skolebloggen.no

http://www.dagsavisen.no/debatt/article1743511.ece

Det er jeg også veldig spent på!!, som artikkelen referer til, progressive pedagoger med skepsis til presentasjonsskolen.

Folk jeg snakker med i alle leire, kansje med unntak i det mest dogmatiske miljøer så har man erkjent behovet for en styrking av kunskapsfokuset i skolen og ikke minst har det i de siste årene blitt en større erkjennelse av forskjelligheten og behovet for å møte ulike elevgrupper med ulike læringsmidler og læringsmål. Såkalt tilpasset opplæring.

For 4 år siden var det ufint å snakke om foreksempel tilbud til skoleflinke elever. I dag er det greit og stuerent. (Den mest smertefulle delen av debatten, med det politisk uspiselige ordet 'elite')

Det som bekymrer meg nå er hvor mye av dette skiftet i oppfatning som skyldes press ovenifra, eller hvor mye av skiftet som skyldes en generell oppfatning om behov for  endringer.

Trekker vi partipolitikken inn i debatten så har en overveiende andel både skoleledere og lærere nå fått politiske venner inn i regjeringskontorene.

Det spennede nå blir hvor dypt endringsviljen stikker i forhold til større individuell behandling, hensyn til  individuelle forskjeller og med dette et brudd med den såkalte enhetskolen.

Går det slik man kan frykte, så kan dette nå reverseres på ideologisk grunnlag som hevn mot de ubehageligheter Clemet har påført skolenorge.

Leif H. Auke

Hvorfor ligger guttene under jentene når det gjelder resultater i skolen?  Har vi laget en skole som i stor grad er tilpasset jenter?  Fra mellomtrinnet hvor jeg selv jobber ser jeg med stor tydelighet at det er guttene som sliter mest med konsentrasjonen, med å sitte stille, med å komme i gang med jobbingen. De fleste har liten mulighet til å klare ei 45 minutters økt med jobbing (det er forsåvidt i lengste laget for noen og enhver).  Jentene derimot takler disse tingene mye bedre, - det finnes selvfølgelig jenter som er urolige og ukonsentrerte, men det er mange færre enn guttene.  Det viser seg da i karakterstatistikkene at dette problemet ikke bare eksisterer på mellomtrinnet.  Skolen skal jo være tilpasset hver enkelt.  Hvorfor kommer da guttene dårligere ut enn jentene - de er jo ikke dummere... Jeg tror personlig guttene med fordel kunne vært undervist på en annen måte.  Mer praktisk - hvor de kunne lært matematikk gjennom for eksempel å bygge olabiler e.l.  Jeg ser jo at med en gang undervisningen blir litt mer praktisk rettet så våkner en stor del av guttene som ellers "sliter."  Men dette blir for tilfeldig - det blir en og annen time i ny og ne.  Jeg tror det er viktig at vi i skolen våkner opp og tar noen grep i forhold til ikke bare guttene, men alle elevene som sliter med "vanlig" undervisning.  Jeg vet jo at det har vært skrevet om disse utfordringene tidligere av flere "store" pedagoger, men allikevel fortsetter vi i den samme tralten. Nå er jo den gamle "tavleundervisningen" snart en saga blott... Om det er bare positivt får vi ta en annen gang.  Når det kommer så langt at noen gutter ikke takler mer, får de noen steder tilbud om spesialskole - der opplever de å bli undervist på en mye mer praktisk måte.  Det som er så synd er at mange av disse guttene kanskje ikke hadde trengt å komme på en annen skole dersom alle skoler hadde litt mer fokus på "gutteproblematikken".   

Raimond Hoff  Adjunkt

Silsand barneskole 

Av barn og fulle folk får man høre sannheten, heter det. Og når man leser spalten ”Si ;D” i Aftenposten, skrevet av barn mellom 13 og 18, trer en sannhet om våre offentlige skoler tydelig fram: Holdningene de utstyrer nasjonens unge med, er de politisk korrekte. Denne tendensen til ensretting er alene et tilstrekkelig argument for at også privatskoler bør få gode kår i Norge.

SV vil fjerne støtten til privatskolene, og slik tvinge dem til å legge ned. I stedet burde de nøye seg med å heve standarden på det offentlige alternativet. Som deres åndelige far, Lenin, svarte da han ble spurt om han aktet å fjerne første klasse på togene: ”Slett ikke. Det er tredje klasse jeg vil fjerne”.

Men hva så med privatskoler som har som uttalt mål å tjene penger på sin virksomhet? Det er ikke noe prinsipielt galt i å tjene penger, så de som vil forby profittdrevne skoler bør ha bevisbyrden på sin side. La oss vurdere om argumentene holder mål:

1) Slike skoler vil tilby undervisning av dårlig kvalitet. Vel, i så fall står foreldre og elever fritt til å velge en bedre skole. Dette argumentet er altså lett å gjendrive.

2) Men elever og foreldre er ikke i stand til å vurdere kvaliteten på en skole. Kvaliteten på en skole og undervisningen den tilbyr, er en svært kompleks og sammensatt størrelse, som ganske riktig vil være vanskelig å vurdere. Men er virkelig politikerne og embetsverket bedre skikket til å vurdere enn foreldrene?

3) Profittdrevne skoler kan drive eksamensrettet undervisning i ekstrem grad. La oss ta for oss videregående skole som eksempel. Her er karakterene viktige, og skolen har mulighet til å rette undervisningen spesifikt inn mot de læringsmålene man vet blir testet under eksamen. Det ligger i fagenes og eksamens natur at mye viktig læring ikke vil bli evaluert og slik ikke inngå i grunnlaget for karakteren. Slike kunnskaper kan være tenkemåter, holdninger, tverrfaglig innsikt, faktakunnskap som går utover pensum, og annet som ikke egner seg for testing i eksamenssituasjoner. Bjørknes privatskole er et eksempel på en eksamensfabrikk som produserer 6’ere på løpende bånd. Ingen skal få meg til å tro at årsaken er spesielt god undervisning – den er heller spesielt eksamensrettet.

Når privatskolen har rett til å sette standpunktkarakterer, får vi virkelig en ”bukken og havresekken”-situasjon: Det blir vanskelig for skolen å motstå fristelsen til å gi gode karakterer, noe som vil bringe skolen inn i en god sirkel der den får godt rykte, flere elever og dermed høyere inntekter.

I dagens system er karakterene avgjørende i kappløpet om høyere utdannelse (og, i noen sektorer, attraktive jobber). Derfor vil det være en stor fristelse for foreldre og elever å skulle velge en skole som er slepphendte med gode karakterer, eller som har et snevert eksamensfokus. Elevene får da en unfair fordel videre i livet, men kanskje bare en middelmådig utdannelse. Av denne grunnen er det riktigst – etter min mening – å ikke tillate privatskoler som har som uttalt mål å tjene penger.

Av Morten Magelssen, som til vanlig blogger på Morbus Norvegicus

Vi i skolen må jobbe for å ta i bruk digitale verktøy.  Ikke bare i forhold til elevene, men i forhold til skole - hjem samarbeid.  De aller fleste har en pc hjemme - mange av elevene, selv nede i 5 klasse har egen pc hjemme.  Det ligger utrolig mange muligheter  i den digitale teknikken - tenk om vi kunne kommunisere med heimen ved hjelp av noe så enkelt som e-post? Kanskje noen gjør det allerede??

I siste nummer av skolemagasinet står følgende:

"I Stavanger innføres nå e-læring på 41 grunnskoler.  Med e-læringsplattformen kan elever, lærere og foreldre følge undervisningen uavhengig av tid og sted.  Elever kan f.eks. lagre arbeid, dele dokumenter, kommunisere med lærere, se timeplaner og sine karakterer på et personlig portalområde.

Lærere kan legge ut veiledninger, oppgaver, forberede undervisningen og følge den enkelte elevs progresjon.  Foresatte kan følge undervisningen på en helt annen måte en tidligere i form av innsyn og direkte kommunikasjon med lærere."

Er det andre ideer til hvordan digitale verktøy kan brukes?

 

Raimond Hoff

Adjunkt

Silsand B. skole

Hvem som skal bestemme i skolen er stadig et aktuelt tema.  Nede på grasrotnivå - den enkelte skole - er det rektor, sammen med personalet som bestemmer.  Samarbeidsutvalget er et rådgivende organ som består av rektor, lærere, foreldre (og noen steder en elevrep.), med en forelder som leder.  Rektor må forholde seg til skolesjefen (i de kommuner som enda har en slik) eller kommunalsjefen.  Lokalpolitikerne bestemmer en del av skolestrukturen og hvor mye ressurser skolene skal få.  Over kommunen står fylkesmannen som en kontrollerende enhet og over der igjen finner vi "staten".  Nede på skolenivå er det mange steder et meget godt samarbeid mellom foreldre og skole.  En del ting må skolen få bestemme mer eller mindre alene, mens andre ting kan foreldre med fordel være med å bestemme.  Men det som bestemmer svært mye av hvordan skolen skal være er ressursene som kommer inn til skolen, først og fremst fra sentralt hold.  Når spørsmål om mer penger til skolen blir stilt, er det fortvilende når svaret nesten alltid er - "det er ikke nødvendigvis sikkert at vi får en bedre skole selv om vi bruker mer penger..." Svaret er ordrett sitert fra en meget kjent politiker.  Det er da ofte de partiene som er i regjeringsmakt som uttaler seg slik.  Men hallo... er det ingen som reagerer?  Klart det hjelper med mer ressurser!  Kanskje vi kunne hatt datarom med oppdaterte maskiner -kanskje så mange at alle i en gruppe kunne få en maskin og vi kunne lære dem det det forventes at de skal kunne innen f.eks. word og excel.  Kanskje vi kunne hatt en lærebok til hver elev,  og malerskrin og annet formingsmateriell.  Kanskje vi kunne dratt på ekskursjoner? Kanskje elevene kunne fått vikarer med kompetanse istedenfor tilsyn av en assistent når hovedlæreren er borte? Kanskje vi lærere kunne fått kursing og etterutdanning nå og da?  Jeg kunne skrevet enda mye lenger.  Så kommer jo svaret fra politikerne dersom de blir kjørt til veggs på dette - "jo, men det er jo kommunene sitt ansvar å sørge for at skolen drives forsvarlig og etter opplæringsloven" - men herrejemmini -de fleste kommunene er jo bunnskrapt.  Ved skolen der jeg jobber har det år etter år vært nedskjæringer og kjøpestopp.  Vi fikk i fjor skreket oss til en ny overhead - det var med nød og neppe at vi fikk en( vi hadde da ingen som kunne brukes) - Det er faktisk nok ressurser som er grunnmuren i en god skole - deretter kan vi sette oss ned - både lærere, foreldre og politikere for å diskutere de forskjellige elementene i skolen.  Jeg mener ikke at det er ressurser alene som er nøkkelen til en bedre skole - men jeg er overbevist om at det er en forutsetning.

 

Raimond Hoff 

Adjunkt Silsand B. skole      http://skolehverdag.abcblogg.no  

Lenker

Skolemyndigheter/ utdanningsadministrasjon – Norge Fylkesmannen Kommunenes Sentralforbund Utdanningsdirektoratet Utdannings- og forskningsdepartementetOffentlig forvaltning Norge.no  Odin Stortinget Lover og statistikk Lovdata Statistisk sentralbyrå Utdanningsportaler Skolenettet Utdanning.no Øvrige lenker – Norge Elevinspektørene Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU)Foreldreutvalget for grunnskolen Nasjonalt nettverk for skolebasert vurdering Statped Utdanningsadministrasjon - Danmark Undervisningsministeriet Utdanningsadministrasjon - Finland Departementet Utbildningsstyrelsen Utbildningsstyrelsen, vurdering Utdanningsadministrasjon - Sverige Skolverket Myndigheten för skolutveckling Nationella prov Skolverkets resultat- og kvalitetsinformasjon ned til skolenivå (gymnas og ungdomsskolens avgangseksamen), inkludert SALSA: resultater justert for bakgrunnsvariabler (9.klasse)  Flere internasjonale lenker

Saxet fra skoleporten.no

KFU er viktig!, sier Leder for det kommunale foreldreutvalget (KFU) i Haugesund, Eli Strømme Devold. Foreldrene i Haugesund får påvirkningskraft i samarbeider med kommunen gjennomKFU. Foreldrenes meninger må komme frem før viktige beslutninger for barna treffes på den enkelte skole. Foreldrenes ståsted er forskjellig fra politikernes, lærernes og skoleadministrasjonens, og kommunepolitikere og administrasjon trenger foreldre som samarbeidspart. Vi må ikke glemme at det er vi som foreldre som har hovedansvaret for våre barns opplæring og utvikling. De fleste kommunene har sett fordelen av å ha KFU som bindeledd og samarbeidsorgan mellom skolene og kommuneadministrasjonen. KFU Haugesund består av FAU – lederne eller representanter ved skolene i kommunen. Les om Haugesund KFU Kontaktopplysninger til: Haugesund KFU   og  andre KFU   på foreldrenettet.no

Sakset fra FUG sine sider http://www.fug.no/cgi-bin/fug/imaker?id=27402

Vi kan kalle sammarbeid mellom ungdomskole og videregående skole for vertikal integrasjon i skolesystemet!

Vi har (i praksis) 13 års obligatorisk skole i Norge. Det vil derfor si at de aller fleste ungdommer gjennomfører 6 års skolegang etter småskolen.

I Drammen har vi hatt en diskusjon på å kunne opprette en såkalt videregående klasse som et prøveprosjekt i ungdomskolen for såkalt skoletørste elever.  Politikerne i Drammen er positive i stor grad over hele linjen, men den nødvendige sammarbeidspartneren, Buskerud Fylkeskommune, dvs hovedutvalget for utdanning, satte (foreløpig) en bom for planene.

Nå blir enhver diskusjon som får merkelappen elite eller siling eller på annen måte gruppering av elever etter ønsker og evner, fort en vond og vanskelig debatt :),

men det er et faktum at kan være stor faglig forskjell i ulike retninger mellom elever og ungdommer i for. eks. 10. klasse på ungdomskolen.

I Osloskolen er det under planlegging nye skoler med nettopp samlokalisering av ungdomskole og vidregående skole. Dette vil gjøre det lettere i prakis å tilby fagplaner og moduler på tvers av ungdomskole/videregående. Dette er en uttalt strategi fra dep. slik jeg har oppfattet signalene. Problemet er at det går politikk (partipolitikk) i saken.

Kan vi ikke oppfatte skillet mellom ungdomskole og videregående skole som et kunstig skille i et totalt skoleperspektiv når vi ser på hver enkelt ungdom. Er det ikke naturlig å se disse 6 skoleårene i sammenheng, og også kunne tilby fleksibillitet i læringstilbudet i løpet av hele denne skoleperioden.

Som Foreldre og (bruker) har jeg ingen problemer med en slik tankegang.

Leif H. Auke

 

 

Du skal:

-kunne gjøre alt, smile vennlig overalt

-vite mye om det nye, kunne deg fornye

-være mor og kamerat, være far og akrobat

-være det vitale ideal, og ha plettfri moral

-være real, kollegial, sosial og genial

-fortelle elle melle, styre og stelle

-få fram det essensielle, det spesielle og kulturelle

-inspirere, popularisere, observere og evaluere

-instruere, konversere, konkludere og oppsummere

-kontrollere, korrigere, diskutere, motivere, rapportere og sensurere.

 

Det er lett å være lærer,

du skal alltid:

-være våken og få elever ut av tåken

-være sporty og fiks og mestre pedagogiske triks

-ha flat mage, og være den som kan behage

-ha overskudd i januar og kreve lite honorar.

 

Halldor Skard.

 

Innsendt av Karin Auke, Strømsø skole

FrP vil gi foreldrene styringsmakt i skolen. Vi vil innføre driftsstyrer på alle offentlige skoler. I grunnskoler vil vi gi foreldrevalgte representanter flertall og styring alene. I videregående skoler vil vi gi representanter for foreldre og elever flertall. Dessverre har Odelstinget nettopp avvist vårt siste forslag om dette – men vi kommer til å foreslå det igjen.
FrP vil lovfeste FAU-ene og vi vil gi disse utvalgene tilsynsrett sideordnet med annen tilsynsmyndighet.
FrP vil også gi foreldre og elever styringsmakt gjennom valgfrihet. Friskoleloven sikrer valgfriheten og mangfoldet i skolen.
FrP vil også øke foreldremakt og elevmakt gjennom økonomisk likebehandling av alle elever; vi vil endre finansieringsmodellen slik at staten betaler alle utgifter for alle elever direkte til den skolen som eleven sammen med foreldre velger å gå på.
Stortingsrepresentant Arne Sortevik:
Fraksjonsleder Kirke-, Utdannings- og Forskningskomiteen

Det er noe jeg har tenkt på lenge, og dette skrives ikke for at jeg vil erte på meg mine gode venner, lærerne i skolen, som gjøre en fantastisk jobb for våre barn,

men jeg er litt redd for utdanningsforbundets politiske strategi om dagen, og jeg syntes vi foreldre burde gitt de et tips.

Det er litt for mye syting og krisemaksimering. Det går ut over skolen i sin allminnelighet.

Og så skal vi tenke på at med dagens regime er det en klar konflikt mellom utdanningsforbundet og de politiske makthavere. Dette kan skape uvilje og dårligere fokus på bevilgninger til skolen.

Saken om nasjonale prøver er ikke så politisk viktig for det store flertallet at det er nødvendig og henvise til denne hver gang det er noe som går galt i skolen. Dessuten er det ikke sikkert at utdanningsforbundet er i harmoni med hverken med sine egene medlemmer eller med foreldrene i sin allminnelighet. Fra et brukersynspunkt er kvalitetskontroll (som vi ser som naturlig i mange andre sammenhenger) ikke uvelkommen.

For mye syting og krisemakismering skaper dårlig klima, og det går ut over elever og foreldre også. Det er min mening! Et godt samarbeid og klima i skolemiljøet er i lærernes, elevenes og foreldrenes interesse. Ikke minst gjelder det skolens renome som helhet.

Leif H. Auke

Håper mange vil ta turen innom og delta i skoledebatten etterhvert  - dette var en super idé.  Det er jo en stor ære å få skrive det første innlegget :-)  Hadde jo vært supert om bloggen ble oppdaget av folk som sitter litt høyt oppe i makthierarkiet slik at vi etterhvert også kunne få en reell påvirkning gjennom meningsytringene våre - kanskje bare en drøm? 

Vel, vel - kanskje vi skulle begynne med emnet privatisering, markedsliberalisme og enhetsskolen.  De siste årene - spesielt under sittende regjering har ordet privatisering dukket opp innenfor det offentlige - også skole.  Hva er poenget med privatisering?  Slik jeg forstår det er det når private firmaer driver en tjeneste som det offentlige benytter seg av - ikke sant?   Vel - målet til de som evt. da driver et gamlehjem eller en skole er jo å tjene penger - få overskudd.  Det som blir merkelig er jo det faktum at hverken gamlehjem eller skoler har noen som helst inntjeningsmulighet - alt overskudd må derfor komme av å bruke mindre penger - altså skjære ned på kostnader.  Dette blir ofte pakket inn i ord som effektivisering, omorganisering og fleksibilitet... Grunnskolen skal jo være gratis - den skal være lik om man er fattig eller rik - om man bor langt oppe i nord eller nede i sør  - ENHETSSKOLEN.  Skal man drive en privat grunnskole med overskudd i forhold til den støtten man får fra staten, vil man enten måtte skjære kraftig ned på forbruksmateriell som for eksempel skolebøker og formingsmateriell + skjære ned på lærertettheten, eller snike inn skjult foreldrebetaling.  Jeg tror det er viktig at vi kjemper for å bevare enhetsskolen - slik at alle i Norge får den samme sjansen til læring og utvikling.   Huff dette ble et langt (og kanskje et litt kjedelig innlegg) - ikke bli skremt, men hiv dere med. 

Hilsen Raimond Hoff    

 Adjunkt  - Silsand B. skole        http://skolehverdag.abcblogg.no  

Vi må fortelle den glade nyheten!!!

Vi har i dag får tilslag på domenet skolebloggen.no og inviterer herved alle som har lyst til å bidra til en bedre skole om å melde seg, og å hjelpe meg med å får dette på luften.

Vi stiller med godt humør, et kult domenenavn, sterke meninger og ønsker alle meningsfeller og meningsmotstandere velkommen til bloggdugnad for en bedre skole.

Så er herved prosjektet offesielt erklært for åpnet.!!!!!!!

Leif H. Auke

Redaktør og starthjelper